Bokmålsordboka
hospitere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hospitere | hospiterer | hospiterte | har hospitert | hospiter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
hospitert + substantiv | hospitert + substantiv | den/det hospiterte + substantiv | hospiterte + substantiv | hospiterende |
Opphav
av latin hospitari ‘ta inn (et sted) som gjest’Betydning og bruk
ta del i undervisning i enkelte timer eller fag uten å være fast elev