Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
eldes
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eldast
;
av
elde
(
2
II)
Betydning og bruk
bli gammel eller eldre
;
aldres
Eksempel
ta til å
eldes
;
eldes
fort
Artikkelside
elde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
elda
;
beslektet
med
alder
og
elde
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre gammel
;
jamfør
eldes
Eksempel
motgangen
eldet
henne
Artikkelside
ilde
,
elde
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
elda
;
av
ild
Betydning og bruk
nå
sjelden
: fyre
Eksempel
ilde
i ovnen
Artikkelside
dra på årene
Betydning og bruk
eldes
;
Se:
år
,
dra
Artikkelside
dra
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
draga
Betydning og bruk
trekke
(1)
mot seg
;
slite
(2)
,
rykke
(1)
,
hale
(
2
II)
Eksempel
hal i og
dra
!
hun dro hardt i døra
;
dra til seg hånden
;
dra noen tettere inntil seg
;
moren drar datteren i armen
;
strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg
;
dragse
,
slepe
(
2
II
, 1)
Eksempel
dra
på en tung koffert
;
passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land
;
politiet dro forbryterne ut av bilen
;
hesten drar kjerra opp bakken
;
traktroren drar plogen over jordet
;
han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted
;
reise
(
3
III)
Eksempel
dra
sin vei
;
hun har
dratt
til utlandet
;
skal vi dra på tur?
dra
til fjells
;
kan vi dra snart?
de dro hjem tidlig
;
det gjør vondt å dra fra dere
;
vi drar en tur til Bergen i helga
;
toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
dra for gardinene
;
læreren dro gutten vekk fra de andre
;
dra ut kontakten
;
dra ut skuffen
;
dra håret bakover
;
dra forhenget til side
;
dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Eksempel
dra slipesteinen
;
motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
hun dro hånden gjennom håret
;
han drar fingeren varsomt langs kniven
;
jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
dra
sverdet
;
tyvene dro kniv
;
dra fram noe fra under senga
;
kunden drar opp lommeboka og betaler
;
han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
dra
på skuldrene
;
dra
på smilebåndet
;
munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg
;
ha tekke på
Eksempel
blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen
;
mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet
;
han skulle dra damer med gitaren
;
komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til
;
trekke
(6)
Eksempel
dra
opp retningslinjer
;
historikeren drar paralleller mellom ulike epoker
;
vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et
drag
(3)
;
suge inn, trekke inn
Eksempel
dra pusten dypt
;
han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg
;
samle, vinne, få
Eksempel
vi må
dra
lærdom av denne episoden
;
de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
dra på seg buksa
;
dra genseren over hodet
;
dra av seg kjolen
komme inn på
;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
det fins mange eksempler en kan dra fram
;
dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
dra
på det ene beinet
i
idrett
: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
ligge foran og
dra
;
kan noen andre dra litt?
i overført betydning
: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
dra
noe i tvil
;
det ene
drar
det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
uværet dro forbi
;
en kald vind dro over høyden
Faste uttrykk
dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
reise fra
;
forlate
(1)
det er tungt å dra fra barna sine
gjøre avstand større
laget dro fra konkurrentene
trekke noe til side
hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon
;
trekke
(5)
inn,
innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen
;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene
;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
øke farten
mange sjåfører drar på over sletta
smøre tykt på
;
overdrive
jeg liker å dra på litt for å få en god historie
ta hardt i
;
trykke til
bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket)
;
pådra seg
, måtte finne seg i
dra på seg en bot
;
dra på seg gult kort
;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
dovne seg
ligge og dra seg til langt på dag
kare seg
turlaget dro seg opp fjellet
;
om morgenen er det bare å dra seg opp av senga
;
ettåringen dro seg bortover gulvet
fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling
;
hen dro seg ofte unna vennene sine
;
ulven dro seg vekk mellom trærne
;
dra deg vekk, din pøbel!
forløpe,
li
(
2
II
, 1)
dagen drar seg mot kveld
;
kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt
;
spisse seg til
, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten
;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
stramme
dra tauet til
;
dra reima til
slå til noen
dra til noen midt i ansiktet
dra ut
vare lenge
;
trekke ut
de frykter saken drar ut i tid
hale ut
;
drøye
(2)
mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden
Artikkelside
sykne
,
sjukne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjúkna
Betydning og bruk
bli syk litt etter litt
;
bli mer og mer plaget av sykdom
Eksempel
hun eldes og sykner
;
gamle trær har syknet
Faste uttrykk
sykne bort/hen
bli stadig sykere
;
svekkes
flere fugler har syknet bort og falt døde ned
;
han har syknet hen i influensa
bli mindre viktig eller synlig
noen språkformer sykner bort
;
partiet har syknet hen
Artikkelside
år
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ár
Betydning og bruk
tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager), regnet fra nyttår til nyttår
;
kalenderår
Eksempel
året er inndelt i tolv månder
;
i begynnelsen av året
;
vente til neste år
;
i året 2024
;
tjene 700 000 i året
;
modellen er ny av året
;
laget har hatt en bra sesong dette året
tidsrom på tolv måneder (brukt som mål for tid og alder)
Eksempel
barnet fyller snart to år
;
en tre år gammel hund
;
gå i sitt 20. år
;
for noen år siden
;
gjennom årene
;
i senere år
;
en blir eldre for hvert år som går
tid innenfor et tidsrom på tolv månder da en viss i virksomhet er i gang
;
jamfør
skoleår
(1)
år
(1)
med tanke på avling, virksomhet
eller
visse naturfenomener
Eksempel
2020 ble et middels år for bedriften
;
firmaet har hatt et godt år
som etterledd i ord som
bærår
kronår
lemenår
tørrår
Faste uttrykk
dra på årene
eldes
forrige år
året som var
;
i fjor
;
forkortet
f.å.
antall arbeidsledige er lavere enn forrige år
fylle år
ha fødselsdag
i år
i inneværende år
i år er skolen hundre år
med årene
etter som årene går
;
med alderen
oppgavene er blitt mer varierte med årene
;
en blir ikke yngre med årene
oppe i årene
forholdsvis gammel
til års
oppe i årene
;
eldre, gammel
vi er blitt noe til års
til neste år
til års kan vi ta flere sykkelturer
år etter år
i mange år, i årevis
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
år ut og år inn
i mange år
året rundt
hele året
Artikkelside