Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (; beslektet med øve

egenskap til å greie noe;
kapasitet (1), kraft (1, 9)
Eksempel
- ha liten evne til noe;
- ha intellektuelle evner;
- ha evnen til å omstille seg;
- hun har en egen evne til å få folk til å trives;
- han har verken evne eller vilje til å gjøre det
- - arbeidsevne
  - bæreevne
  - lasteevne
  - yteevne
i flertall: medfødte anlegg
Eksempel
- evner og anlegg;
- eleven har gode evner

etter evne
så godt en kan
her må alle yte etter evne;
handle etter beste evne;
etter fattig evne
over evne
mer enn en (normalt) greier
han presterte over evne i løpet;
de lever over evne

substantiv intetkjønn

norrønt efni; samme opprinnelse som evne (

naturlig eller grovt tildannet stykke til å lage noe av;
råstoff, virke (1, 2)
Eksempel
- del deigen opp i 15 emner;
- finne et godt emne til økseskaft
- - brødemne
fysisk materiale;
stoff (2), substans (2)
- - næringsemne
sak som en tar for seg;
tema (1);
del av et fag
Eksempel
- et innfløkt emne;
- ta opp et emne;
- emnet er utdebattert;
- dette er emne for diskusjon;
- finne nye emner å skrive om;
- undervise i flere emner
- - samtaleemne
  - stridsemne
det som noe utvikler seg av;
begynnelse, kime (1
- - fruktemne
  - frøemne
person som har forutsetning for eller er tiltenkt å bli noe bestemt
Eksempel
- finne et godt emne til ny direktør
- - kongsemne