Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

dyd

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt dygð femininum, samme opprinnelse som dygd; beslektet med duge

Betydning og bruk

  1. moralsk verdifull egenskap
    Eksempel
    • måtehold er en dyd;
    • dyder og laster;
    • kristne dyder
  2. det å ikke ha hatt samleie
  3. vilje til god moral

Faste uttrykk

  • en dyd av nødvendighet
    tvingende nødvendig
  • miste dyden
    • ha samleie for første gang
      • gå inn for å miste dyden på neste fest
    • miste uskylden
      • sporten har mistet dyden etter dopingskandalene
  • sant for dyden!

miste dyden

Betydning og bruk

Se: dyd
  1. ha samleie for første gang
    Eksempel
    • gå inn for å miste dyden på neste fest
  2. miste uskylden
    Eksempel
    • sporten har mistet dyden etter dopingskandalene

en dyd av nødvendighet

Betydning og bruk

tvingende nødvendig;
Se: dyd

udyd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dyd

Betydning og bruk

upassende oppførsel eller karaktertrekk;
Eksempel
  • være kjent for sine udyder

sant for dyden!

Betydning og bruk

dydsiret

adjektiv

Opphav

‘siret, dvs. pyntet, med dyd’

Betydning og bruk

hoveddyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært viktig eller betydningsfull dyd (1);
jamfør kardinaldyd

nøysomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være nøysom
Eksempel
  • nøysomhet er en dyd

kardinaldyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. særlig viktig dyd (1)

dygd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dygð, av duge; jamfør dyd

Betydning og bruk

  1. moralsk verdifull egenskap;
    Eksempel
    • det er en dygd å være hjelpsom
  2. vilje til god moral;