dobbelt, dobbel
adjektiv
Opphav
gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’Betydning og bruk
- sammensatt av to like eller lignende deler
Eksempel
- dobbelte dører;
- koffert med dobbelt bunn
- brukt som adverb:
- brette arket dobbelt
- som kan tolkes på to måter
Eksempel
- et begrep med dobbelt betydning
- to ganger så mye
Eksempel
- en dobbelt glede;
- dobbelt porsjon;
- gjøre dobbelt arbeid
- brukt som adverb:
- dobbelt ergerlig;
- dobbelt så stor
- brukt som substantiv:
- øk masketallet til det dobbelte
- brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker
- i ord som
- femdobbelt
- flerdobbelt
Faste uttrykk
- dobbelt bestemmelsesubstantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
- ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
- dobbelt bokføring
- bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
- i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
- dobbelt bokholderi
- bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
- i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
- dobbelt konsonantto like konsonanter skrevet etter hverandre;
dobbeltkonsonant - dobbelt oppto ganger en oppgitt mengde
- en kan ikke få dobbelt opp av alt
- dobbelt statsborgerskapstatsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
- dobbelt/tostavelses tonelagintonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
tonem 2;
til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag - i dobbelt forstandmed to betydninger
- hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
- komme under dobbelt ild
- bli beskutt eller angrepet fra to sider
- i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
- se dobbeltse to synsbilder av de samme omgivelsene