Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

diskvalifisere

verb

Uttale

disˊkvalifisere; diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Betydning og bruk

utestenge fra (plassering i) idrettskonkurranse på grunn av regelbrudd
Eksempel
- A-laget ble diskvalifisert i stafetten
gjøre uskikket
Eksempel
- med en slik uttalelse diskvalifiserer han seg selv;
- fortiden hennes diskvalifiserer henne for dette oppdraget

diskvalifikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

disˊkvalifikasjon; diskvalifikasjoˊn

Opphav

av diskvalifisere

Betydning og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;

diskvalifisering, utelukkelse

Eksempel

faren for diskvalifikasjon er reell;
føre til diskvalifikasjon

diskvalifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

disˊkvalifisering; diskvalifiseˊring

Betydning og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;

Eksempel

diskvalifisering fra retten til å inneha offisielle verv i USA;
det er grunnlag for diskvalifisering

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘fra hverandre, til forskjellige sider’; jamfør di- ( og de-

Betydning og bruk

brukt til å markere atskillelse, utskilling;
i ord som disponere og distrahere
brukt til å markere nekting eller motsetning;
u- (2, 1), mis- (2);
i ord som disfavør, disharmoni og diskvalifisere

diske 2

verb

Betydning og bruk

kortform av diskvalifisere (1)

Eksempel

bli disket for urent trav