Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

verb

av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (

lede eller sende i en bestemt retning
Eksempel
- dirigere trafikken;
- dirigere menneskemassene ut av byen
kommandere over;
bestemme, styre
Eksempel
- bli dirigert ovenfra;
- la seg dirigere av andre;
- det er han som dirigerer alt der i huset
lede kor eller orkester ved framføringen av et musikkverk;
lede framføringen av et musikkverk
Eksempel
- dirigere orkesteret;
- komponisten dirigerte sitt eget verk

substantiv hankjønn

toust-

engelsk

person som dirigerer skåltalene og presenterer talerne under en festmiddag;

substantiv hankjønn

fagarbeider som lager ståltråd
person som dirigerer i det skjulte
Eksempel
- forestillingen var godt hjulpet av en anonym trådtrekker

substantiv hankjønn

sentral som dirigerer og samordner redningsaksjoner

substantiv hankjønn

av latin dirigere

person som dirigerer et kor eller orkester
Eksempel
- dirigenten hever taktstokken
ordstyrer, møteleder
Eksempel
- velge dirigent til årsmøtet
person som leder eller styrer andre i en bestemt retning
Eksempel
- laget trenger en rask midtstopper og en sterk dirigent på midtbanen

substantiv hankjønn

person som dirigerer et orkester

substantiv hankjønn

person som dirigerer et kor (1)