Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dings

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Dings, genitiv av Ding ‘ting’; av dingle

Betydning og bruk

liten ting som en ikke kan eller ikke bryr seg om å nevne med sitt egentlige navn;
Eksempel
  • hva slags dings er det?

duppedings

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten gjenstand eller innretning som en ikke vet navnet på;
jamfør duppeditt
Eksempel
  • med denne duppedingsen kan du styre det meste

tingest

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av lavtysk dinges, av ding ‘ting’

Betydning og bruk

(liten) ting, dings