Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

diligence

substantiv hankjønn

Uttale

dilisjanˊgse

Opphav

av fransk (carrosse de) diligence ‘(kjøretøy for) hurtighet’; opprinnelig av latin diligentia ‘nøyaktighet, punktlighet’

Betydning og bruk

om eldre forhold: stor, ofte lukket, firehjuls (post)vogn trukket av to eller flere hester
Eksempel
  • en gjeng med banditter overfalt en diligence

postiljong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk ‘postbud’

Betydning og bruk

om eldre forhold: postkusk, kusk på diligence