Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

denotere

verb

Uttale

denoteˊre

Opphav

av latin de- og notare ‘være uttrykk for / merke (ut)'; jamfør de-

Betydning og bruk

angi et språklig uttrykks referanse i den virkelige verden;

til forskjell fra konnotere

Eksempel

‘løve’ denoterer et stort kattedyr med gulbrun pels, men konnoterer gjerne majestetisk makt

denotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av denotere

Betydning og bruk

konstant eller nøytralt begrepsinnhold;

til forskjell fra konnotasjon

Eksempel

ord med lik denotasjon kan ha ulik konnotasjon