Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 208 oppslagsord

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: om tidsrom
    Eksempel
    • det kommer dager etter disse;
    • leve herrens glade dager;
    • i gamle dager;
    • i våre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslo-dagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    (med gammel genitiv) nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning), (ligne) svært mye
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • i overført betydning: tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    (fra svensk) tid for, på tide med
  • år og dag
    svært lenge
    • det er år og dagen siden jeg så henne
Artikkelside

reparering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av reparere

Betydning og bruk

  1. det å utbedre noe
    Eksempel
    • reparering og istandsetting av redskaper
  2. det å drikke for å døyve bakrus
    Eksempel
    • ty til reparering dagen derpå
Artikkelside

brudgom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brúðgumi, av gumi ‘mann’; beslektet med latin homo ‘mann’

Betydning og bruk

mann den dagen han gifter seg
Eksempel
  • stå brudgom
Artikkelside

opprinne

verb

Betydning og bruk

nå sjelden: bli synlig, komme opp
Eksempel
  • dagen opprant med herlig sommervær
Artikkelside

oppkomme

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt uppkoma ‘det å komme opp eller fram’

Betydning og bruk

  1. underjordisk vannåre som bryter fram i dagen;
    kilde, olle (1
  2. i overført betydning: kilde til kunnskap og ideer
    Eksempel
    • han er et oppkomme av ideer;
    • boka er et oppkomme av gode uttrykk
Artikkelside

oppklarning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å klarne opp
Eksempel
  • det er spådd oppklarning mot kvelden;
  • det kom oppklarning og frost utover dagen
Artikkelside

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritet – avstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
    • epidemien er på vikende front
Artikkelside

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); trolig beslektet med finger

Betydning og bruk

  1. grunntallet 5
    Eksempel
    • klokka er fem på tolv
  2. skolekarakteren 5
    Eksempel
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag
    • helseekspertene sier nå at fem om dagen er et minimum
  • gå fem på
    (opphavlig fra et kortspill) la seg lure
    • det er lett å gå fem på hvis en ikke følger med
  • ikke ta fem øre for
    ikke unnse, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre;
    ikke ta fem cent for
    • han tar ikke fem øre for å forråde henne
  • ikke være ved sine fulle fem
    fra forstanden; ikke riktig klok
    • han var absolutt ikke ved sine fulle fem
  • ta seg fem minutter
    ta seg en kort pause
    • han tok seg fem minutter fra arbeidet
Artikkelside

overskudd, overskott

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør tysk Überschuss og overskytende

Betydning og bruk

  1. verdi eller pengesum som blir igjen når en trekker alle utgiftene fra inntektene;
    Eksempel
    • forretningen går med overskudd
  2. rest når noe er trukket fra eller brukt opp;
    forskjell mellom tilgang og avgang
    Eksempel
    • det var overskudd av menn på festen;
    • overskudd på energi
  3. krefter, tiltakslyst
    Eksempel
    • jeg eier ikke overskudd om dagen
Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå for tur;
    • ha for hånden;
    • holde for nese;
    • ligge for døden;
    • for bordenden;
    • bind for øynene;
    • møte for retten;
    • suse for ørene;
    • det svartnet for øynene
    • brukt som adverb:
      • se seg for;
      • ta seg for
  2. med utgangspunkt i, i forhold til
    Eksempel
    • øst for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til venstre for bokhylla
  3. til støtte, gagn for
    Eksempel
    • stemme for noe;
    • streve for noe;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • for eller imot EU;
    • leve og ånde for naturvern;
    • kan du vaske den for meg?
    • jeg har ryddet for deg
  4. med hensyn til, når det gjelder
    Eksempel
    • godt for helsa;
    • mat for mons;
    • det er noe for oss;
    • bilen gikk tom for bensin;
    • med fare for livet;
    • hurra for 17. mai!
    • ord for dagen;
    • passe seg for ulven;
    • dette ble vanskelig for meg;
    • det gjelder for alle
  5. med formål om
    Eksempel
    • legge seg for å hvile;
    • dra hjem for å spise;
    • delta for å vinne;
    • dra til hytta for å stå på ski;
    • gå på skolen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringe for å spørre om råd;
    • for sikkerhets skyld
  6. på grunn av
    Eksempel
    • være kjent for musikken sin;
    • bli straffet for noe;
    • bli lei seg for noe;
    • for din skyld;
    • hva gråter du for?
  7. som er beregnet på, tiltenkt
    Eksempel
    • filosofi for viderekomne;
    • politikk for folk flest;
    • mat for vanlige folk;
    • løsninger for en annen tid
  8. sett ut fra, i relasjon til;
    med tanke på
    Eksempel
    • være klok for alderen;
    • det er varmt for årstiden
  9. ved tildeling av egenskap eller identitet;
    Eksempel
    • ta for god fisk;
    • gi seg ut for;
    • ha for vane;
    • si for spøk;
    • for eksempel;
    • nå mener jeg det for alvor
  10. i uttrykk for måte eller redskap
    Eksempel
    • falle for sverd;
    • gå for full maskin;
    • sove for åpent vindu;
    • sydd for hånd
  11. i uttrykk for tid
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • han er ansatt for to år;
    • for fire år siden;
    • venner for livet
  12. i uttrykk rekkefølge:
    Eksempel
    • for det første;
    • for fjerde gang;
    • ord for ord;
    • skritt for skritt
  13. i uttrykk for pris, vederlag;
    Eksempel
    • få 100 kr for umaken;
    • ikke for noen pris;
    • det var billig for en genser;
    • ikke for alt i verden
  14. mest i faste uttrykk: i stedet for
    Eksempel
    • steiner for brød;
    • få syn for sagn;
    • øye for øye, tann for tann;
    • én gang for alle;
    • la nåde gå for rett;
    • rette baker for smed
  15. i utrop:
    Eksempel
    • for et vær!
    • for en fin sang!
    • nå kommer du her, for pokker!
    • for svarte svingende!
  16. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Eksempel
    • kjøpe for mye mat;
    • nå går det for vidt;
    • holde seg for god til;
    • det er for dumt!
    • sove for lenge;
    • nå er det for seint;
    • det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, selv om
    • jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
  • for det
Artikkelside
Side 1 av 21