Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

komité, komite

substantiv hankjønn

Uttale

komiteˊ

Opphav

gjennom fransk; fra latin committere ‘overlate, betro (et verv)'

Betydning og bruk

utvalg som forbereder eller gransker saker;
Eksempel
  • oppnevne en komité;
  • sette ned en komité;
  • Stortingets faste utvalg kalles komiteer;
  • være med i komiteen til 17. mai

kommissær

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin committere; se komité

Betydning og bruk

  1. person med offentlig fullmakt;
  2. i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;