Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

bytte 2

verb

Opphav

norrønt býta

Betydning og bruk

  1. gjensidig overlate til hverandre;
    gi fra seg mot vederlag
    Eksempel
    • de byttet plass;
    • bytte strømleverandør;
    • jeg ville ikke ha byttet med dem
  2. skifte til noe av samme eller lignende slag
    Eksempel
    • bytte hånd under arbeidet;
    • bytte til tørt undertøy;
    • bytte tog i Hamburg
  3. Eksempel
    • bytte fangsten mellom seg

Faste uttrykk

  • bytte bort
    gi fra seg mot vederlag
    • hun ville ikke bytte bort dette for noe;
    • fotballspilleren ble byttet bort til et annet lag
  • bytte inn
    gi eller levere fra seg mot å få noe annet tilbake
    • bytte inn den gamle bilen med en ny;
    • flere spillere ble byttet inn etter pause
  • bytte om
    1. endre
      • rollene var byttet om
    2. skifte klær
      • hun byttet om til treningsklær
  • bytte på
    avløse hverandre
    • vi har byttet på å ta frisparkene
  • bytte til seg
    gi noe mot å få noe annet tilbake
    • han har byttet til seg en sykkel mot et par ski
  • bytte ut
    skifte, erstatte
    • vinduet var ødelagt og ble byttet ut;
    • presidentskapet på Stortinget byttes ut etter valget

sledevogn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

vogn med hjul som kan byttes ut med meier på vinterføre

utbyttbar

adjektiv

Betydning og bruk

som kan byttes ut;
som kan erstattes
Eksempel
  • utbyttbart batteri

kommutativ

adjektiv

Betydning og bruk

i matematikk: som kan byttes om

Faste uttrykk

  • den kommutative lov
    regneprinsipp som tillater at en bytter om rekkefølgen av leddene uten at resultatet blir endret

bytte ut

Betydning og bruk

skifte, erstatte;
Se: bytte
Eksempel
  • vinduet var ødelagt og ble byttet ut;
  • presidentskapet på Stortinget byttes ut etter valget

fonem

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk phonema ‘lyd, stemme, tale’; av fon

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språklyd som har betydningskillende funksjon hvis den byttes om med en annen;
til forskjell fra allofon og fon
Eksempel
  • b og v er forskjellige fonem på norsk

kommutabel

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør kommutere

Betydning og bruk

som kan forandres eller byttes om

dualitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sammensmeltning av to motstridende elementer eller lignende;
  2. i matematikk: to operasjoner med tilsvarende aksiomatiske regler, der de to operasjonene kan byttes om i alle satser