Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

buse 2

verb

Opphav

av lavtysk busen ‘svire’; beslektet med bus (3

Betydning og bruk

  1. storme, ruse fram (uten å tenke seg om)
    Eksempel
    • buse fram i trafikken;
    • hun bare buser

Faste uttrykk

  • buse ut
    si noe brått og ubetenksomt
    • buse ut med egne meninger

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting av busemann

Betydning og bruk

  1. (stor og) skremmende person;
    pågående person
  2. i folketro: underjordisk vette som en skremmer barn med
  3. klump av størknet snørr
    Eksempel
    • ha en buse i nesen

plapre ut med

Betydning og bruk

buse ut med;
Se: plapre

plapre

verb

Opphav

fra tysk, lydord

Betydning og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Eksempel
    • de plapret om de samme tingene hver gang de møttes
  2. røpe hemmelighet;
    sladre
    Eksempel
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med

buse ut

Betydning og bruk

si noe brått og ubetenksomt;
Se: buse
Eksempel
  • buse ut med egne meninger

busefant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klump av størknet snørr;

ture 2

verb

Opphav

og lavtysk turen, duren ‘vedvare’, av tur (1; sammenblanding av dansk ‘reise om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. buse (2, 1), braute, i forbindelsen

Faste uttrykk

  • ture fram
    drive hensynsløst på

busemann

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; førsteleddet samme opprinnelse som tysk Butz ‘nisse, spøkelse, forkledd person’, opprinnelig ‘liten, tykk og forkrøplet person’

Betydning og bruk

  1. slem og streng person (som virker skremmende);
    bølle;
    Eksempel
    • en politisk busemann
  2. Eksempel
    • et eventyr om en busemann som røvet barn om natten
  3. størknet snørrklump;