Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

buktaler

substantiv hankjønn

Opphav

trolig dannet av latin ventriloquus ‘talende buk’; av buk og taler

Betydning og bruk

person som kan snakke uten å bevege munnen synlig slik at det ser ut som lyden ikke kommer fra ham eller henne

buktaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å snakke uten å bevege munnen synlig;

jamfør buktaler

ventrilokvist

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin; av latin venter ‘buk’ og loqui ‘snakke’

Betydning og bruk