Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bukkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk; av latin buccula ‘lite rundt kinn’

Betydning og bruk

rundaktig opphøyning i overflate
Eksempel
- tapetet lå i bukler og buler oppover veggen
bølgete hårlokk

bukle

verb

Opphav

Betydning og bruk

slå bukkel (1) i

Eksempel

bukle en plate

Faste uttrykk

bukle seg
krølle (2 seg
papiret bukler seg når det blir vått