Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

brunt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brun farge
Eksempel
  • kle seg i brunt

brun

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; beslektet med brenne (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
    Eksempel
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune øyne;
    • være ute i sola for å bli brun
  2. preget av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester

brunsteke, brunsteike

verb

Betydning og bruk

  1. steke (1) noe så det blir brunt;
    Eksempel
    • brunstek løken i smør
  2. steke (3) i sola
    • brukt som adjektiv:
      • brunstekte kropper

brennevin

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk bernewin, opprinnelig ‘brent (dvs. destillert) vin’; jamfør brandy

Betydning og bruk

alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol
Eksempel
  • smugle brennevin og sigaretter;
  • sitte i godstolen med brunt brennevin og en sigar

esel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin asinus; jamfør asen

Betydning og bruk

  1. brunt eller grått hovdyr med lange ører, som er mindre enn en hest;
    fellesbetegnelse for villesel og halvesel
    Eksempel
    • sta som et esel;
    • eie fem esler;
    • kan jeg klappe eselet?
  2. dum person
    Eksempel
    • ditt esel!

kakerlakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk og baskisk kakalardo; fra spansk cucaracha, av cuca ‘mark, kornorm’

Betydning og bruk

flattrykt, oftest brunt, altetende insekt med bitemunn, av ordenen Blattaria

kraftpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sterkt, brunt innpakningspapir

lakris

substantiv hankjønn

Uttale

lakˋris; lakriˊs

Opphav

opprinnelig fra gresk glykyrrhiza, av glykys ‘søt’ og rhiza ‘rot’

Betydning og bruk

  1. søtt, svart eller brunt stoff som utvinnes av lakrisrot og brukes blant annet i hostesaft og godteri
  2. seig, svart eller brun søtsak tilsatt lakris (1)
    Eksempel
    • salt lakris;
    • myk lakris

kanel

substantiv hankjønn

Uttale

kaneˊl

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk can(n)elle, av canne ‘rør’; samme opprinnelse som kanal

Betydning og bruk

brunt krydder med søtlig smak, laget av kanelbark
Eksempel
  • strø sukker og kanel på grøten

Faste uttrykk

  • skitt og kanel
    dårlig og godt
    • han kan skille mellom skitt og kanel

knekk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. plutselig, kort sammenbøyning
    Eksempel
    • det gav en knekk i knærne for hvert skritt
  2. vinkelformet bøyning
    Eksempel
    • kurven har en knekk
  3. sprekk, revne
    Eksempel
    • glasset har fått en knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • få seg en knekk for livet
  5. brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjøre det av med;
    få bukt med