Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

brakke 2

verb

Opphav

av brakk (2

Betydning og bruk

bearbeide jord og la den ligge usådd
Eksempel
  • brakke en mark

brakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘nypløyd land’; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. tilstand som et bearbeidet jordstykke er i når det ligger unyttet i (en del av) vekstperioden

brakke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk

Betydning og bruk

enkel trebygning brukt til midlertidig innlosjering, som midlertidig undervisnings- eller kontorlokale eller lignende
Eksempel
  • 1500 anleggsarbeidere skal bo i brakker under byggingen av veien;
  • mange elever starter skolehverdagen i brakker

Faste uttrykk

  • stinn brakke
    stappfullt lokale;
    fullt hus
    • spille for stinn brakke;
    • i puben var det stinn brakke og stor stemning

leir

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som læger

Betydning og bruk

  1. område med telt, brakker eller lignende som midlertidig oppholdssted
    Eksempel
    • ro i leiren;
    • ligge i leir;
    • slå leir
  2. opphold, samling der en bor i leir (1) og driver med forskjellige aktiviteter
    Eksempel
    • reise på leir;
    • arrangere leir
  3. Eksempel
    • stå med ett bein i hver leir;
    • de konservatives leir;
    • bygdefolket var delt i to leirer

Faste uttrykk

  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken

brakkerigg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

byggverk av flere brakker (1 som er satt sammen
Eksempel
  • firmaet flytter inn i en midlertidig brakkerigg

brakkeby

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samling av mange brakker (1
Eksempel
  • bygge en brakkeby for studenter

brakkebaron

substantiv hankjønn

Opphav

av brakke (1

Betydning og bruk

person som tjente seg rik på å bygge brakker for den tyske okkupasjonsmakten i Norge under den andre verdenskrigen (1940–1945);
jamfør baron (2)