Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bløffe

verb

Opphav

av engelsk bluff (verb)

Betydning og bruk

villede noen bevisst ved å framstille noe annerledes enn det i virkeligheten er
Eksempel
  • bløffe om sin identitet;
  • bløffe seg til seier

bløff

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk bluff; jamfør bløffe

Betydning og bruk

usann og villedende framstilling av noe
Eksempel
  • alt han fortalte, var bløff;
  • forsøke seg med en bløff