Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

biff 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk beef

Betydning og bruk

  1. mindre stykke (okse)kjøtt, raskt brunet
    Eksempel
    • en mør og saftig biff;
    • biff med bearnéssaus
  2. matrett som ligner biff (1, 1)
    Eksempel
    • biff à la Lindstrøm

Faste uttrykk

  • fikse/ordne/klare biffen
    overvinne vanskene;
    lykkes i å utføre en vanskelig oppgave
    • teknikeren fikset biffen;
    • kanskje du kan ordne den biffen?

biff 2

adjektiv

Opphav

fra svensk, kortform av bifallen ‘bifalt’

Faste uttrykk

  • saken er biff
    saken er i orden

saken er biff

Betydning og bruk

saken er i orden;
Se: biff

fikse/ordne/klare biffen

Betydning og bruk

overvinne vanskene;
lykkes i å utføre en vanskelig oppgave;
Se: biff
Eksempel
  • teknikeren fikset biffen;
  • kanskje du kan ordne den biffen?

løvbiff, lauvbiff

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bankebiff

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stykke av biff (1, 1) som blir banket mørt før det blir stekt

hakkebiff

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

opphakket biff (1, 1)

bearnés, bearnes

substantiv hankjønn

Uttale

bærneˊs; bearneˊs

Opphav

av fransk (sauce) béarnaise, etter landskapsnavnet Béarn

Betydning og bruk

saus (1) av smør og eggeplommer, tilsatt en eddik- og urteblanding
Eksempel
  • biff med bearnés

chateaubriand

substantiv hankjønn

Uttale

sjatåbrianˊg

Opphav

fra fransk; etter navnet til F.R. de Chateaubriand, 1768–1848

Betydning og bruk

biff (1, 1) av tykk skive oksefilet

hvalbiff, kvalbiff

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

biff av hvalkjøtt