Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

bevis

substantiv intetkjønn

Uttale

beviˊs

Opphav

fra tysk; jamfør bevise

Betydning og bruk

  1. påvisning av riktigheten, gyldigheten av et forhold, en påstand;
    faktum som gir grunn for visshet
    Eksempel
    • et matematisk bevis;
    • et avgjørende bevis;
    • politiet har fellende bevis mot dem;
    • saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling
  2. tegn, symbol
    Eksempel
    • han fikk overrakt en gave som bevis på firmaets takknemlighet
  3. Eksempel
    • han viser fram beviset på medlemskap

bevise

verb

Uttale

beviˊse

Opphav

fra lavtysk ‘vise ved hjelp av kjensgjerninger’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan du bevise det?
    • det beviser ingenting;
    • bevise en påstand
  2. vise ved handling eller holdning
    Eksempel
    • bevise sin takknemlighet

rykende pistol

Betydning og bruk

konkret bevis på noe;
Sjå: rykende
Eksempel
  • det fins ingen rykende pistol, bare indisier

indirekte bevis

Betydning og bruk

Sjå: indirekte
  1. i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart

få noe på noen

Betydning og bruk

ha bevis mot noen;
Se:
Eksempel
  • de fikk ingenting på den tiltalte

adgangsbevis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bevis (1) på at en har rett på adgang (2)
Eksempel
  • ingen slipper inn uten adgangsbevis

anekdotisk

adjektiv

Uttale

anekdoˊtisk

Betydning og bruk

  1. som har preg av å være en anekdote
    Eksempel
    • en anekdotisk fortelling
  2. som er basert på tynt grunnlag
    Eksempel
    • et anekdotisk bevis

vitne 2

verb

Opphav

norrønt vitna

Betydning og bruk

  1. uttale seg som vitne (1, 2)
    Eksempel
    • vitne i en rettssak;
    • vitne falskt;
    • vitne for, mot en
    • i religiøst språk: avlegge vitnesbyrd (2)
      • reise seg opp og vitne på bedehuset
  2. være bevis på, vise
    Eksempel
    • det økte medlemstallet vitner om stor aktivitet

underbygge

verb

Betydning og bruk

  1. sannsynliggjøre, føre bevis for
    Eksempel
    • underbygge en påstand
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en godt underbygd teori

prov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare; beslektet med prøve (1

Betydning og bruk

  1. opplysning eller tegn som viser hvordan en sammenheng er;
    bekreftelse på at noe er sant;
    Eksempel
    • spilleren viste prov på god form
  2. i jus: opplysning som viser hvordan en rettslig sammenheng er;
    Eksempel
    • et fellende prov