Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

besudle

verb

Uttale

besudˊle

Opphav

av tysk sudeln ‘være urenslig’

Betydning og bruk

gjøre uren, bringe vanry over;

tilsmusse, kompromittere

Eksempel

få sitt navn besudlet;
besudle noens minne

besmitte

verb

Uttale

besmitˊte

Opphav

fra lavtysk ‘tilsøle’

Betydning og bruk

gjøre uren, besudle

Eksempel

besmitte med synd