Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

beslutte

verb

Uttale

beslutˊte

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘avslutte’

Betydning og bruk

gjøre et valg;

bestemme (1), avgjøre (2)

Eksempel

beslutte seg for å gjøre noe;
beslutte at saken skal evalueres;
beslutte å selge bilen;
beslutte seg for å gjøre et nytt forsøk

brukt som adjektiv:
- de besluttende organer;
- de besluttende myndigheter

vedta

verb

Betydning og bruk

gjøre et vedtak;
bli enige om;
beslutte, avgjøre (2)
Eksempel
- vedta budsjettet;
- de vedtok å utsette saken;
- forslaget ble vedtatt enstemmig;
- vedta noe med stort flertall
akseptere (1);
godta
Eksempel
- vedta en dom;
- hun vedtok boten

avgjøre

verb

Betydning og bruk

gjøre slutt på, løse en strid eller et tvilsspørsmål
Eksempel
- avgjøre hvem som er sterkest;
- det avgjør saken
bestemme, beslutte
Eksempel
- det kan vi avgjøre senere;
- det må du selv avgjøre;
- det skal hun avgjøre
gjøre endelig vedtak i en sak
Eksempel
- saken blir avgjort i statsråd
gjøre utslaget
Eksempel
- kondisjonen avgjorde kampen

resolvere

verb

Opphav

fra latin ‘gi løsning på’

Betydning og bruk

beslutte, avgjøre

beslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

beslutˊning

Betydning og bruk

det å beslutte (noe);

bestemmelse (1), vedtak, avgjørelse (1)

Eksempel

ta en rask beslutning;
ha evnen til å treffe, ta beslutninger;
styret har fattet følgende beslutning: …