Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

beleven

adjektiv

Uttale

beleˊven

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er hensynsfull, høflig og selvsikker;
    Eksempel
    • en beleven ung mann
  2. som vitner om dannelse
    Eksempel
    • en beleven væremåte;
    • belevne samtaler

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

  1. i antikken: kriger til hest
  2. i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
  3. person som går i brodden eller kjemper for noe
    Eksempel
    • ridder for en god sak
  4. høvisk, beleven person;
  5. person som har fått ordenstegn
    Eksempel
    • være ridder av St. Olavs orden
  6. grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til ridder
    oppta i ridderstanden

ridderlig

adjektiv

Betydning og bruk

som er hensynsfull og høflig;
beleven, hjelpsom
Eksempel
  • ridderlig oppførsel

høvisk

adjektiv

Opphav

norrønt hǿve(r)skr, av lavtysk hövesch, hovesch; jamfør høflig

Betydning og bruk

som har en beleven framferd;
Eksempel
  • opptre høvisk

gentleman, gentlemann

substantiv hankjønn

Uttale

dsjenˊtlmæn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

mann med taktfull og beleven oppførsel
Eksempel
  • være gentleman til fingerspissene;
  • oppføre seg som en gentleman

urban

adjektiv

Opphav

fra latin av urbs ‘by’

Betydning og bruk

  1. kultivert, beleven, som kan føre seg
    Eksempel
    • uttrykke seg urbant
  2. bymessig, som er typisk for byer;
    motsatt rural
    Eksempel
    • urban bebyggelse

slepen

adjektiv

Opphav

av slipe

Betydning og bruk

Eksempel
  • en slepen herremann;
  • snakke slepent