Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

barmhjertighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

barmhjerˊtighet

Betydning og bruk

det å være barmhjertig;
medlidenhet
Eksempel
  • vise barmhjertighet mot noen;
  • være uten barmhjertighet
Artikkelside

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: Guds godhet og barmhjertighet
    Eksempel
    • Vårherre, se i nåde til oss!
    • synd og nåde
  2. Eksempel
    • be om nåde;
    • dommeren viste ingen nåde og trakk opp det røde kortet
  3. i jus: senking av eller fritak for straff
    Eksempel
    • hun har søkt om nåde
  4. om eldre eller utenlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adelig eller geistlig person
    Eksempel
    • Deres nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • han fikk avskjed i nåde
  • finne nåde for noens øyne
    bli godtatt av noen
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • leve på nåde
    være avhengig av andres velvilje
  • på nåde og unåde
    uten betingelser
    • overgi seg på nåde og unåde
  • ta til nåde igjen
    gi tilgivelse og oppreisning
Artikkelside

ubarmhjertig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke viser barmhjertighet;
Artikkelside

skånselløs, skånsellaus, skånselslaus, skånselsløs

adjektiv

Betydning og bruk

uten skånsel;
uten nåde eller barmhjertighet
Eksempel
  • skånselløs tilintetgjøring av landsbyer
Artikkelside

barmhjertighetsdrap

substantiv intetkjønn

Opphav

av barmhjertighet

Betydning og bruk

drap som blir begått for å spare en dødssyk for lidelser;
Artikkelside

godhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • føle godhet for noen;
    • bli møtt med godhet og vennlighet
  2. Eksempel
    • Guds godhet;
    • vise godhet mot noen
Artikkelside

miskunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt miskunn, opprinnelig ‘det å ikke beskylde en for noe’; beslektet med kunne i en eldre betydning ‘skylde’

Betydning og bruk

særlig i religiøst språk: nåde, barmhjertighet
Eksempel
  • vis miskunn!
  • Guds miskunn
Artikkelside