Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

barket, barka

adjektiv

Opphav

av barke (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • et barket ansikt;
  • barkede never

barke 1

verb

Betydning og bruk

  1. ta barken av
    Eksempel
    • barke trær
  2. garve (seil, fiskegarn og lignende) med utkok av bark

barke 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det barker helt galt av sted

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke sammen, gå løs på hverandre
  • barke sammen
    gå i kamp
    • de to motstanderne barket sammen

barke sammen

Betydning og bruk

gå i kamp;
Se: barke
Eksempel
  • de to motstanderne barket sammen

vankant

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av van-

Betydning og bruk

rundet (og barket) kant, side på skurlast

borkete, borket

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘med farge som ligner på noe som er barket’

Betydning og bruk

særlig om hest: gulblek eller hvitgul med litt rødbrunfarge i