Bokmålsordboka
borkete, borket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| borket | borket | borkete | borkete |
| borkete | borkete | ||
Opphav
opprinnelig ‘med farge som ligner på noe som er barket’Betydning og bruk
særlig om hest: gulblek eller hvitgul med litt rødbrunfarge i