Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

barber, barberer

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk; opprinnelig av senlatin barba ‘skjegg’

Betydning og bruk

person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dem;
jamfør frisør

barbere

verb

Betydning og bruk

  1. rake, ta skjegget
    Eksempel
    • barbere seg;
    • barbere hodet glatt
  2. i overført betydning: skjære bort (unødvendige deler)
    Eksempel
    • en tredjedel av selskapets verdier er barbert bort;
    • budsjettet ble barbert med rundt fem millioner kroner

barbersalong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lokale der en barber driver yrket sitt

bartskjær

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

barber i eldre tid som også foretok årelating, tannuttrekking og annet