Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

bår

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som båre (1

Betydning og bruk

  1. bæreredskap av to parallelle stenger sammenbundet med noe som tjener som bæreflate;

båre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt barar, barir, bǫrur, av lavtysk bare; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. bæreredskap av to parallelle stenger sammenbundet med noe som tjener som bæreflate;
    Eksempel
    • legge den skadede på båra
  2. Eksempel
    • legge en krans på båren

båre 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bára; av bære (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • store bårer på havet

luftbåren, luftbåret

adjektiv

Opphav

jamfør -båren (2

Betydning og bruk

transportert med fly;
Eksempel
  • luftbårne tropper

krans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kranz; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ringformet fletning av løv, blad, mose og lignende
    Eksempel
    • legge krans på båren til en avdød
  2. kranser lagt utenpå hverandre eller pyntet granbusk på mønet på nybygg;
    jamfør kranselag
  3. Eksempel
    • en krans av øyer
  4. øverste eller ytterste kant på ringformet gjenstand
    Eksempel
    • kransen på tannhjul

kransepålegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

seremoni (med minnetale) under begravelse der en legger krans på båren

velbåren

adjektiv

Opphav

av -båren (1

Betydning og bruk

om eldre forhold: av høy, fornem ætt

fullbåren

adjektiv

Opphav

se -båren (1

Betydning og bruk

særlig om foster: fullt utviklet;
ferdig til å fødes eller realiseres

fribåren

adjektiv

Opphav

jamfør -båren (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: født fri
    Eksempel
    • en fribåren mann i antikkens romerrike
  2. i overført betydning: ubundet (2), selvstendig
    Eksempel
    • en fribåren kvinne som våger å være seg selv