Bokmålsordboka
fullbåren
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fullbåren | fullbårent | fullbårne | fullbårne |
Opphav
se -båren (1Betydning og bruk
særlig om foster: fullt utviklet;
ferdig til å fødes eller realiseres
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fullbåren | fullbårent | fullbårne | fullbårne |