Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

appellativ 1

substantiv intetkjønn

Uttale

apelˊlativ

Opphav

fra latin; jamfør appellere

Betydning og bruk

i språkvitenskap: betegnelse for en klasse av ting;
til forskjell fra proprium
Eksempel
  • appellativer skrives med liten forbokstav på norsk

appellativ 2

adjektiv

Uttale

apelˊlativ

Opphav

fra latin; jamfør appellere

Betydning og bruk

som forsøker å overbevise en om noe
Eksempel
  • en appellativ forklaring;
  • appellativ reklame

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall, og ord som blir brukt som navn på personer, dyr, steder, institusjoner og annet (skrevet med stor forbokstav);
Eksempel
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver

fellesnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. navn (1) som er felles for to eller flere gjenstander eller begreper
    Eksempel
    • pasta er et fellesnavn på hundrevis av ulike varianter
  2. i språkvitenskap: underklasse av substantiv som betegner en gjenstand, et begrep, et vesen eller lignende;
    til forskjell fra egennavn

proprium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin proprius ‘egen’; jamfør proprietær (1

Betydning og bruk

i grammatikk: substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller ting;
Eksempel
  • Bergen er et proprium

appellativisk

adjektiv

Uttale

apelatiˊvisk

Betydning og bruk

som gjelder appellativ (1
Eksempel
  • appellativiske substantiver