Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

gjennom fransk, fra latin; opprinnelig keltisk

i middelalderen: person som hadde jord i len av en konge eller lensherre med plikt til å yte administrativ eller militær tjeneste
undersått (1)
vasallstat

substantiv intetkjønn

førsteleddet beslektet med lyd ( og lyde (

om eldre forhold: land som står under et annet land og må lyde påbud fra det;

substantiv intetkjønn

om eldre forhold: rike som står under et annet rike og må lyde påbud fra det;