Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
sysle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýsla
‘fullføre’
Betydning og bruk
drive eller holde så smått på med
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
Eksempel
sysle litt for seg selv
;
han har
syslet
med så mangt
Artikkelside
syssel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sysle
(
1
I)
Betydning og bruk
aktivitet, virksomhet, arbeid
;
jamfør
fritidssyssel
Eksempel
fordrive tiden med musikalske sysler
;
huslige sysler
Artikkelside
sysselmann
,
syslemann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýslumaðr
Betydning og bruk
eldre betegnelse for
sysselmester
om
eldre
forhold
: kongelig tjenestemann som tok seg av rettslige og militære saker i en
sysle
(
1
I
, 2)
Artikkelside
forskjellig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
med ulike egenskaper eller kjennetegn
;
ulik
(1)
Eksempel
ha
forskjellig
bakgrunn
;
de to søstrene er svært
forskjellige
;
forskjellige
synspunkter kom fram
;
komme fra forskjellige land
;
kjøpe forskjellige typer
brukt som
adverb
:
oppleve ulykken forskjellig
;
bli behandlet forskjellig
;
reagere forskjellig
litt av hvert
;
ymse
,
diverse
(
1
I)
Eksempel
vi kjøpte
forskjellige
småting
;
komme i snakk med forskjellige folk
;
pusle med forskjellige ting
brukt som substantiv:
det er
forskjellig
vi må snakke om
;
snakke med
forskjellige
i flertall:
flere
Eksempel
det var forskjellige ting å velge mellom
i flertall:
enkelte
Eksempel
ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte
Faste uttrykk
litt forskjellig
ymse
,
diverse
(
1
I)
studere litt forskjellig
;
sysle med litt forskjellig
Artikkelside
snekkeri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
snekring
Eksempel
sysle med litt
snekkeri
Artikkelside
litt forskjellig
Betydning og bruk
ymse
,
diverse
;
Se:
forskjellig
Eksempel
studere litt forskjellig
;
sysle med litt forskjellig
Artikkelside
gjøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gera, gøra
Betydning og bruk
forårsake, få til
;
arbeide (til), lage, skape
Eksempel
gjøre
nytte
;
gjøre
ende på noe
;
gjøre
et godt inntrykk
;
gjøre
en dårlig figur
;
gjøre framskritt
;
det er ikke gjort med det
;
det gjør godt å komme seg ut
;
øvelse gjør mester
;
hun vil gjøre det selv
;
det var han som gjorde det
sette i verk
;
utføre
Eksempel
dette kan gjøres enklere
;
gjøre
sitt beste
;
gjøre
en reise
;
gjøre et intervju med statsministeren
;
gjøre
krav på noe
;
gjøre
unntak
;
gjøre
sin plikt
;
gjøre
gode gjerninger
;
gjøre
noen en tjeneste
;
gjøre
noe for noen
;
det er lettere sagt enn gjort
;
gjort er gjort
;
hva kan vi
gjøre
med det?
ingen kan
gjøre
deg det etter
;
han gjorde sin entré
drive med
;
sysle med
Eksempel
ha mye å
gjøre
;
gjøre
forretninger
;
hva gjør du for tiden?
få til å bli
Eksempel
gjøre
oppmerksom på
;
gjøre
rent
;
gjøre
noe forbi
;
gjøre
noe godt igjen
;
gjøre
seg til latter
;
gjøre seg kjent med noe
;
gjøre
noen glad
;
det gjør meg vondt å høre det
;
det gjør verken fra eller til
;
det gjør ikke saken bedre
;
kjærlighet gjør blind
;
gjøre henne mer lysten på jobben
;
gjøre oss til venns med dem
bære seg at
;
oppføre seg
;
handle
Eksempel
gjøre noen imot
;
slikt gjør man ikke!
gjør som jeg sier!
ha å si
;
bety
Eksempel
hva gjør vel det?
det gjør ingenting
fare over
;
se seg om i
Eksempel
gjøre
Paris på tre dager
ha eller oppnå (av fart)
Eksempel
skipet gjør stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
Eksempel
gjøre
på seg
;
gjøre
seg ut
;
gjøre
i buksa
brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
Eksempel
sitter du godt? Ja, det gjør jeg
;
du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det
;
streve gjør de
;
det er hva vi skal gjøre, gå vår vei
;
snakke kan dere gjøre senere
Faste uttrykk
få med noe/noen å gjøre
få skjenn eller straff av noen
den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
de får med saken å gjøre
gjøre av
plassere
hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
gjøre det av med
drepe
rovdyret gjorde det av med fuglen
ødelegge
bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
gjøre etter
herme, kopiere
dette er det vanskelig å gjøre etter
gjøre greie for
redegjøre for
;
forklare
de gjorde greie for kildene
gjøre lite av seg
være anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjøre med barn
gjøre gravid
gjøre noen noe
skade noen
jeg skal ikke gjøre deg noe
;
har hun gjort ham noe?
gjøre om
endre
gjøre om soverommet til kontor
;
gjøre seg om til et monster
gjøre opp fisk
sløye
fisk
gjøre opp for seg
betale det en skylder
gjøre opp med
få ende på et (økonomisk) tvistemål
hevne seg på
han skulle gjøre opp med tysteren
forsone seg med
hun ville gjøre opp med foreldrene sine
gjøre seg
ta seg godt ut
;
sette en spiss på
det gjør seg med litt blomstrer
;
bildet gjør seg over bokhylla
gjøre seg noe
bli skadd eller plaget
har du gjort deg noe?
gjøre seg selv
være lett
ingenting gjør seg selv
gjøre seg til
skape seg
;
lage grimaser
være seg selv og ikke gjøre seg til
gjøre som om
late som
hun gjorde som om hun forsøkte
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha med noe/noen å gjøre
ha forbindelse med
dette kan ha med forsvinningen å gjøre
vedkomme
;
angå
alt som har med henne å gjøre
la seg gjøre
være mulig
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside
sysleri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
sysle
(
2
II)
med noe
;
jamfør
mangesysleri
Artikkelside
fuske
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
fuschen, pfuschen
‘gjøre dårlig arbeid’
Betydning og bruk
bruke ulovlige midler
;
jukse
(
3
III)
Eksempel
fuske
til eksamen
;
jeg fusker aldri i spill
gjøre dårlig arbeid
;
fungere dårlig
;
slurve
Eksempel
fuske
fra seg noe
;
motoren
fusket
sysle med uten å være sakkyndig
Eksempel
fuske
i faget
Artikkelside
pusle
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
arbeide smått
;
sysle
Eksempel
ha litt å
pusle
med
rusle
(
2
II
, 2)
,
tusle
(2)
Eksempel
noen
pusler
ute i gangen
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100