Bokmålsordboka
syslemann
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en syslemann | syslemannen | syslemenn | syslemennene |
Opphav
norrønt sýslumaðrBetydning og bruk
- om eldre forhold: kongelig tjenestemann som tok seg av rettslige og militære saker i en sysle
- islandsk og færøysk embetsmann