Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

menighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

  1. samfunn av alle kristne
    Eksempel
    • bli innlemmet i den kristne menigheten
  2. folk som sogner til samme kirke (1)
    Eksempel
    • hvilken menighet tilhører du?
    • menigheten har fått ny prest
  3. alle som er til stede under en gudstjeneste
    Eksempel
    • hele menigheten reiste seg
  4. lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
    jamfør sekt (1
  5. gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
    Eksempel
    • Chaplin har sin menighet her i landet også

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
    praktisk utøvelse av religion;
  2. religiøs bevegelse eller sekt (1, 1) som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
    Eksempel
    • de vokste opp i en kult;
    • kulten er en pengemaskin
  3. krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Eksempel
    • det vokste opp en kult omkring bandet;
    • kulten av fans

kjetter

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk ketter; av gresk katharos ‘ren’, nedsettende om tilhenger av manikeisk sekt i middelalderen

Betydning og bruk

  1. person med meninger som er i strid med dem som kirken lærer;
  2. person med avvikende meninger som blir sterkt fordømt

heresi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hairesis ‘valg, sekt’

Betydning og bruk

gurubevegelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nyreligiøs sekt eller retning, særlig med hinduisk bakgrunn, der en guru veileder i yoga og meditasjon
Eksempel
  • gurubevegelser sprer seg i Europa

gammeltroende, gammaltroende, gammaltruende, gammeltruende

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en gammeltroende sekt;
  • den gammeltroende kirken i Moskva

sektdannelse

substantiv hankjønn

sektdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av sekt (1
Dette ordet har foreløpig ikke fått definisjon i ordboka.

trossamfunn, trussamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kristen sekt, kirkesamfunn
    Eksempel
    • han brøt med kirken og dannet et nytt trossamfunn
  2. gruppe mennesker med en viss religion

Faste uttrykk

  • det mosaiske trossamfunn
    samfunnet av ortodokse jøder

skismatiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bryter med kirkesamfunnet sitt for å danne eller gå over til en ny sekt

selot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med vold

Betydning og bruk

blind trosivrer, fanatiker