Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
om hverandre
Betydning og bruk
hulter til bulter
;
sammenblandet
;
Se:
hverandre
,
om
Eksempel
luer, skjerf og votter lå om
hverandre
i esken
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Betydning og bruk
omkring, rundt
Eksempel
ha et belte om livet
;
dreie om hjørnet
;
slå om seg
;
verne om noe
over, gjennom, via
Eksempel
legge veien om Paris
ved siden av
Eksempel
side om side
;
par om par
når det gjelder
;
angående
Eksempel
snakke om noe
;
bli enig om noe
;
det er trangt om plassen
som er med på eller tar del i
Eksempel
det var mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
om dagen
;
om sommeren
;
før om årene
;
om en uke
;
han var ikke sen om å gjøre det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Eksempel
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bære om posten
;
se seg om
brukt som adverb: i en annen retning
;
på en ny måte
Eksempel
vende om
;
venstre om
;
legge helt om
;
skape seg om
;
kjolen må sys om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
om hverandre
hulter til bulter
;
sammenblandet
luer, skjerf og votter lå om
hverandre
i esken
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
være om seg
brukt med trykk på ‘om’: være frampå
det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
Artikkelside
lue
2
II
,
loge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
lue
,
norrønt
logi
;
beslektet
med
lys
(
1
I)
Betydning og bruk
flamme
(
1
I
, 1)
,
ildtunge
Eksempel
byen gikk opp i luer
Faste uttrykk
i lys lue
i flammer
;
i brann
båten stod i lys lue
Artikkelside
lue
3
III
,
loge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lue
(
2
II)
Betydning og bruk
brenne med flamme
;
flamme
(
2
II
, 1)
Eksempel
bålet luer
i overført betydning
: skinne, gløde, brenne
Eksempel
raseriet luet i blikket hennes
brukt som
adjektiv
luende hat
;
kjenne et luende sinne
Faste uttrykk
lue opp
begynne å brenne med kraftig flamme
;
flamme opp
(1)
komme voldsomt til uttrykk
;
flamme opp
(2)
opprøret luet opp
Artikkelside
så som
Betydning og bruk
foran oppregning: som, for eksempel
;
Se:
så
Eksempel
strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
Artikkelside
så
4
IV
adverb
Opphav
norrønt
svá
Betydning og bruk
om måte
eller
tilstand: slik
Eksempel
så å si
;
være svært så påståelig
;
ja, så absolutt
;
dette er så enkelt så
;
så, nå er jeg endelig ferdig
;
det gikk så som så med studiene
;
og vel så det
;
det er så sin sak
;
én vil ha det så, en annen så
;
enten det går så eller så
;
nei, så pokker om jeg gjør!
var det så du sa?
de sier så
;
og så videre
;
om så var
;
om jeg så må si
;
det får så være
;
var det ikke så at...
;
nei, nei, ikke så
;
så må du gjøre
når det er tilfellet, da
om ikke i dag, så i morgen
;
kom så med meg
;
så er den saken avgjort
;
når du ikke vil, så
;
hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil
;
kom hit, så skal du få se
;
kan du så være i tvil?
hva så?
for så går jeg
enn
(
1
I)
kom, om så bare for en liten stund
;
hvor en så kommer
;
han lover hva det så skal være
om tidspunkt:
da så julen kom, satte kulden inn
;
først hit, så dit
;
ikke før var de kommet hjem, så kimte telefonen
;
før du kom, så var vi helt alene
;
så en dag dukket de opp
snart
så var det det ene og så det andre
dertil
grønnsaker er godt, og så er det sunt
om grad:
Eksempel
de lo så smått
;
det er ikke så lite
;
bruke så altfor lang tid
;
det er ikke så sikkert
;
så sannelig
;
du tar så skammelig feil
;
det har du så evig rett i
;
nei, så sørgelig!
å, så nydelig!
jeg sier så mange takk
;
folk sier så mye
;
det var så vakkert vær
;
vi ses ikke så ofte
;
ble du så redd?
jeg fryser så
;
de er pokker så lure
;
tre ganger så mange
;
dobbelt så stor
;
så stor som du er, burde du vite bedre
;
det lover jeg, så sant jeg lever
;
det er så sant som det er sagt
;
vær så vennlig, snill, god
;
hun har maktet større oppgaver enn som så
;
være så lang som så
;
ha det så godt
;
gid det var så vel
;
det gikk så vidt
;
så snart
;
så ung og vakker
;
så lenge du ble
;
skrik ikke så høyt!
som
konjunksjon
:
Eksempel
vær forsiktig, så du ikke slår deg
;
du har jo bodd i England, så du må være flink i engelsk
;
jeg står her, så alle kan se meg
;
det led mot høst, så det begynte å bli kjølig
som påpekende
pronomen
:
Eksempel
i så måte
;
i så fall
som
interjeksjon
:
Eksempel
så, du har ikke kjennskap til dette?
så, så, ikke gråt
;
så, du vil ikke?
Faste uttrykk
så som
foran oppregning: som, for eksempel
strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
så vidt
med nød og neppe (at …)
Artikkelside
hverandre
pronomen
Opphav
jamfør
norrønt
spurði hverr annan
‘enhver spurte den andre, de spurte hverandre’
Betydning og bruk
om to
eller
flere:
Eksempel
det er umulig å holde alle elevene fra
hverandre
–
vite hvem de er
;
luer, skjerf og votter lå om
hverandre
i esken
–
hulter til bulter, i uorden
;
de fikk
hverandre
til slutt
;
snakke i munnen på
hverandre
med henvisning til entallsord:
Faste uttrykk
etter hverandre
(gå, stå) i en rekke
gå over i hverandre
ikke ha en skarp grense (
for eksempel
mellom farger)
holde fra hverandre
holde atskilt; skjelne mellom flere
ta fra hverandre
atskille, demontere
Artikkelside
bise
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
biˋse
Opphav
av
tysk
Biese
‘besetningssnor på benklær og luer’
Betydning og bruk
smalt
legg
(
4
IV
, 1)
på klesplagg
Eksempel
bluse med
biser
Artikkelside