Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

verb

adjektiv

fra latin, av urbs ‘by’

som gjelder eller er typisk for byer;
bymessig;
motsatt rural
Eksempel
- urban bebyggelse;
- urbane strøk
dannet, veloppdragen, kultivert (1)
Eksempel
- hun bruker en forsonlig, urban form når hun forhandler med motparten
- brukt som adverb:
  uttrykke seg urbant

adjektiv

som er preget av finkultur;
dannet
Eksempel
- en svært kultivert og hyggelig ung mann;
- hun har en kultivert bakgrunn
som er dyrket eller odlet fram;
jamfør kultivere (2)
Eksempel
- kultiverte husdyrraser;
- landskapet er kultivert

substantiv hankjønn eller hunkjønn

av gresk hetaira ‘kamerat, venninne’

prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten

adjektiv

perfektum partisipp av elevere

som ligger på et høyt nivå;