Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

nuv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hodehår, hårtopp

Faste uttrykk

koll 2

substantiv ubøyelig

Opphav

fra svensk

Faste uttrykk

  • ha koll på
    ha kontroll på
    • hun har koll på det meste

ha koll på

Betydning og bruk

ha kontroll på;
Se: koll
Eksempel
  • hun har koll på det meste

kylle

verb

Opphav

av koll (1

Betydning og bruk

hogge av grener til fôr;
Eksempel
  • kylle et tre

kolle 4

verb

Opphav

norrønt kolla

Betydning og bruk

  1. hogge toppen av noe;
    hogge ned
  2. runde enden på tømmerstokk
    Eksempel
    • kolle stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll

kolle 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knaus, haug, fjelltopp;

kollbøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (1

Betydning og bruk

  1. det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    Eksempel
    • slå baklengs kollbøtte;
    • bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
  2. i overført betydning: brå omveltning eller endring
    Eksempel
    • en miljøpolitisk kollbøtte

i koll

Betydning og bruk

på hodet, over ende;
jamfør om kull;
Se: koll
Eksempel
  • dette i koll

kull 3

substantiv ubøyelig

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt kollr ‘hode, isse’; jamfør koll (1

Faste uttrykk

  • om kull
    • fra oppreist til liggende;
      på hodet, over ende;
      jamfør i koll
      • hun snublet og stupte om kull
    • i en helt ny retning;
      i oppløsning;
      jamfør kullkaste
      • planene våre ble kastet om kull

om kull

Betydning og bruk

Se: kull
  1. fra oppreist til liggende;
    på hodet, over ende;
    jamfør i koll
    Eksempel
    • hun snublet og stupte om kull
  2. i en helt ny retning;
    i oppløsning;
    jamfør kullkaste
    Eksempel
    • planene våre ble kastet om kull