Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr og styre det framover;
    ferdes på hesteryggen
    Eksempel
    • ri på en hest;
    • ri i galopp
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gelenderet;
    • ri på båthvelvet
  3. tynge over tid;
    Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?
  4. seile eller ferdes på sjø eller bølge
  5. dra fordel av
    Eksempel
    • ri på en popularitetsbølge
  6. om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikke ri den dagen en saler
    være sen i vendingen
  • ri for anker
    ligge for anker i en storm
  • ri inn
    temme eller dressere hest til ridedyr
  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av

piruett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig ‘snurrebass’

Betydning og bruk

  1. i ballett: rask, roterende bevegelse på tåspiss
  2. i kunstløp på skøyter: rask, roterende bevegelse på den ene skøyta
  3. i dressurridning: dobbel helomvending på bakbena av hest i galopp

hoppvals

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karriere

substantiv hankjønn

Uttale

kariæˋre

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin carraria ‘kappkjøringsbane’; av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

  1. levevei i yrkeslivet
    Eksempel
    • en politisk karriere;
    • satse på en karriere som kunstner;
    • han har en lang og ganske mislykket karriere bak seg
  2. i ridning: strak galopp

Faste uttrykk

  • gjøre karriere
    gjøre det godt i yrkeslivet;
    avansere raskt
    • hun dro utenlands for å gjøre karriere

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt

i fullt firsprang

Betydning og bruk

i full galopp, svært fort;

urent trav

Betydning og bruk

galopp i en travøvelse; brudd på regler;
Se: uren

hesteveddeløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

galopp- eller travløp med organisert pengespill om hvem som vinner

hestesport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på galopp (1), trav (1), polo og ridesport

galoppløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk