Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

groe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróði; av gro

Betydning og bruk

  1. begynnelse på plante når det spirer, særlig på korn og poteter;
    spire, brodd
    Eksempel
    • plukke groene av potetene
  2. Eksempel
    • om våren er det mye groe i sjøen
  3. begynnende planteliv om våren, særlig spirende gress

gropigg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

groe (1) på potet

brokkoli

substantiv hankjønn

Uttale

bråkˊkåli

Opphav

av italiensk flertall av broccolo ‘groe av kål’

Betydning og bruk

mørkegrønn, blomkållignende grønnsak;
Brassica oleracea var. italica

kobberhud, kopperhud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kledning av kobber på trebåt, for å hindre groe på skroget

kime 1, kim

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. spire, plantefoster i frø;
  2. i overført betydning: spire (1, 2);
    Eksempel
    • i dette utsagnet lå det en kime til uro og misnøye

vassgro

substantiv hankjønn

Opphav

gro; samme opprinnelse som groe

Betydning og bruk

vannplante i vassgrofamilien med hele blad og trekantet stengel, Alisma plantago-aquatica