Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

gydje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gyðja; av gud

Betydning og bruk

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset

dis 3

adjektiv

Opphav

av De, etter mønster av dus (3

Betydning og bruk

som tiltaler hverandre med den høflige tiltaleformen ‘De’ (i stedet for ‘du’);
til forskjell fra dus (3
Eksempel
  • de hadde kjent hverandre en stund, men var fremdeles dis

varmedis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dis (2 i sterk solvarme

soldis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dis (2 i lufta på solvarme dager

slør 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av sloier

Betydning og bruk

  1. tynt, gjennomsiktig stoff
    Eksempel
    • bruke rødt slør mot sola;
    • bære hatt med slør;
    • brudeslør, sørgeslør
  2. lag av dis, lett tåke
    Eksempel
    • det lå et lett slør over himmelen;
    • røykslør
    • i overført betydning:
      • glemselens slør

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    også: røpe noe
  • ta sløret
    bli nonne

røyk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reykr

Betydning og bruk

Eksempel
  • elverøyk, frostrøyk, ølrøyk

eim

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eimr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en eim av vår i lufta
  2. Eksempel
    • en eim av svunnen storhet

dus 3

adjektiv

Opphav

av du; påvirket av dus (1

Betydning og bruk

  1. som tiltaler hverandre med den uformelle tiltaleformen ‘du’ (i stedet for ‘De’);
    til forskjell fra dis (3
  2. vant med;
    fortrolig med
    Eksempel
    • hun var dus med ballen;
    • folk skal bli dus med euroen;
    • han er dus med kjendisene

distribuere

verb

Opphav

av latin dis- og tribuere ‘fordele’

Betydning og bruk

fordele noe;
sende rundt
Eksempel
  • distribuere posten;
  • produsere og distribuere elektrisk strøm