Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hardstyrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som styrer hardt og strengt;

jamfør despot og tyrann

diktator

substantiv hankjønn

Uttale

diktaˊtor, i flertall diktatoˊrer; diktaˊtorer

Opphav

fra latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktere

Betydning og bruk

statsleder med uinnskrenket styringsmakt;
øverste makthaver i et diktatur (2)
person som stadig tvinger gjennom sin egen vilje;
despot (2)