Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
72 treff
Bokmålsordboka
72
oppslagsord
sendeferd
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sendiferð
Betydning og bruk
ferd som en
eller
flere personer foretar som utsending(er)
utsendinger som deltar i en
sendeferd
Artikkelside
selskapsløve
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som deltar mye og er populær i selskapslivet
Artikkelside
stridende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
stride
(
3
III)
Betydning og bruk
som kjemper i krig eller annen væpnet konflikt
Eksempel
stridende soldater
brukt som
substantiv
: stridsdyktig soldat
;
soldat i kamp
Eksempel
krigen var hard både for sivile og stridende
som
strides
;
som er uenige
Eksempel
de stridende partene møttes i rettssalen
Faste uttrykk
stridende personell
mannskap som direkte deltar i kamp
;
stridsdyktig mannskap
Artikkelside
passiv
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
pati
‘lide’
Betydning og bruk
som selv ikke deltar eller griper inn
Eksempel
forholde seg
passiv
;
laget har ca. 200 aktive og
passive
medlemmer
om verb: form som uttrykker at (det grammatiske) subjektet er gjenstand for verbalhandlingen
;
til forskjell fra
aktiv
(
2
II
, 2)
Eksempel
passiv form av verbet
Faste uttrykk
passiv motstand
motstand som består i å nekte å samarbeide
passiv røyking
det å puste inn tobakksrøyk som er i lufta, uten at en røyker selv
passivt ordforråd
ord en forstår, men ikke bruker
Artikkelside
lag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lag
;
beslektet
med
legge
Betydning og bruk
masse som ligger utover, oppå
eller
mellom noe
;
dekke, belegg
Eksempel
et tynt lag maling
;
et
lag
med krem
;
være dekket av et lag med støv
hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre
;
sjikt
Eksempel
en bløtkake med tre lag
;
stable materialer i flere lag
;
ha flere
lag
med klær
sosial gruppe i et samfunn
;
samfunnslag
Eksempel
gutter fra lavere sosiale
lag
;
møte mennesker fra alle lag i samfunnet
krets av mennesker i et område som hører sammen
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
sammenkomst, fest, selskap
Eksempel
være i lystig
lag
;
takk for
laget
!
hun holdt et skikkelig
lag
på 50-årsdagen sin
gruppe som arbeider sammen
;
organisasjon, forening, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salgslag
gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
Eksempel
det beste
laget
vant
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å behandle noen på
;
(god) måte å gjøre noe på
;
grep
(4)
Eksempel
ha godt lag med barn
;
forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
Eksempel
i meste laget
;
i minste laget
;
foredraget var i lengste laget
;
de ankom i seneste laget
;
straffen er i strengeste laget
iboende egenskap
;
væremåte, vesen
som etterledd i ord som
ganglag
hjertelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Eksempel
være i godt lag
Faste uttrykk
de brede lag
den store mengden av folk
;
massene
;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
ledelsen får det glatte lag i rapporten
;
treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
gjøre noen til lags
føye seg etter noen
;
gjøre noen tilfreds
ha et ord med i laget
være med og bestemme
holde noe ved lag
sørge for at noe er uendret eller i stand
holde aktiviteten ved lag
midt i laget
middels
skille lag
gå fra hverandre
spille på lag
samarbeide
stå ved lag
holde seg uendret
;
vare ved
;
gjelde
tilbudet står ved lag
ute av lage
ikke som vanlig
;
i ulage
kroppen er litt ute av lage
Artikkelside
indifferent
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
in-
og
differre
‘være forskjellig’
Betydning og bruk
likegyldig
,
uinteressert
Eksempel
politisk
indifferente
mennesker
Faste uttrykk
indifferent forbindelse
i kjemi: kjemisk forbindelse som (vanligvis) ikke deltar i kjemiske reaksjoner
Artikkelside
felt
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
Felt
;
samme opprinnelse som
felt
(
1
I)
Betydning og bruk
del av flate, (avgrenset) område, areal
Eksempel
nye olje
felter
;
ute på (fiske)
feltet
;
bygge
felt
, gang
felt
, kjøre
felt
, plante
felt
;
feltet
a5
–
i sjakk
fagområde
Eksempel
være kyndig på flere
felter
;
det er utenfor mitt
felt
i idrett
: alle som deltar sammen i et løp, ritt
eller lignende
Eksempel
hoved
feltet
;
feltet
lå samlet
;
et sterkt
felt
Faste uttrykk
elektrisk felt
område der det virker elektriske krefter
magnetisk felt
område der det virker magnetiske krefter
Artikkelside
øving
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å øve eller øve opp
;
øvelse
(1)
Eksempel
øving er viktig
det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like)
;
øvelse
(2)
Eksempel
ha øving i å sykle
handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet
;
øvelse
(3)
Eksempel
skriftlige øvinger på skolen
organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon
;
øvelse
(4)
Eksempel
personell som deltar i øvingen
Artikkelside
stridende personell
Betydning og bruk
mannskap som direkte deltar i kamp
;
stridsdyktig mannskap
;
Sjå:
stri
,
stridende
Artikkelside
yrkesdemonstrant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brukt
nedsettende
om person som stadig deltar i demonstrasjoner
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100