Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

bibelkyndig

adjektiv

Betydning og bruk

som har god kjennskap til Bibelen

ramaskrik

substantiv intetkjønn

Opphav

fra Bibelen, Jer 31,15, etter navnet på byen Rama

Betydning og bruk

forbitret og opphisset protest;
storm av misnøye

mosebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet Moses

Betydning og bruk

hver av de fem første bøkene i Det gamle testamente i Bibelen
Eksempel
  • historien om Adam og Eva i første Mosebok;
  • en tanke som stammer fra mosebøkene

paulinsk

adjektiv

Opphav

etter navnet til apostelen Paulus i Bibelen

Betydning og bruk

som har å gjøre med apostelen Paulus
Eksempel
  • paulinske skrifter

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Betydning og bruk

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til det jødiske folk
    Eksempel
    • patriarkene Abraham, Isak og Jakob
  2. overhode i den ortodokse kirken;
    ærestittel for enkelte katolske biskoper
    Eksempel
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammel mann (som blir oppfattet som overhode i sin familie eller slekt)

paktkiste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flyttbar kiste som ifølge Det gamle testamentet i Bibelen inneholdt tavlene med De ti bud

åpenbaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Betydning og bruk

  1. religiøs opplevelse der en guddom åpenbarer seg;
    visdom som en guddom har åpenbart for menneskene
    Eksempel
    • få en åpenbaring fra Gud;
    • åpenbaringene i Koranen;
    • lese Johannes’ åpenbaring i Bibelen
  2. plutselig opplevelse av å forstå eller innse noe
    Eksempel
    • det har vært en liten åpenbaring å oppdage alle mulighetene i distriktet
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Eksempel
    • sangstemmen hans er en ren åpenbaring

Moseloven

egennavn

Opphav

etter navnet til Moses i Bibelen, høvding for jødene

Betydning og bruk

(religiøs og sosial lovsamling i) mosebøkene;
de ti bud
Eksempel
  • Moseloven, profetene og salmene

semitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av Sem, navnet til den av Noahs sønner som de semittiske folkene stammer fra ifølge Bibelen

Betydning og bruk

person som hører til den semittiske språk- og folkegruppen
Eksempel
  • de som snakker arabisk og hebraisk, blir regnet med blant semittene

lutherdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kirkelære grunnlagt av Martin Luther, 1483–1546, som vektlegger Bibelen som autoritet og frelse ved tro alene;