Bokmålsordboka
ramaskrik
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ramaskrik | ramaskriket | ramaskrik | ramaskrikaramaskrikene |
Opphav
fra Bibelen, Jer 31,15, etter navnet på byen RamaBetydning og bruk
forbitret og opphisset protest;
storm av misnøye