Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ørefik

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk orvige, tysk Ohrfeige; jamfør fik

Betydning og bruk

slag på øret eller kinnet
Artikkelside

lusing

substantiv hankjønn

Opphav

av luse , opprinnelig ‘avlusing ved slag’

Betydning og bruk

Eksempel
  • han fikk seg en lusing
Artikkelside

kvittere

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin, opprinnelig av latin quietus ‘rolig’; jamfør kvitt (2

Betydning og bruk

  1. gi skriftlig bevis for at noe er betalt eller mottatt
    Eksempel
    • kvittere for varene
  2. gjøre gjengjeld
    Eksempel
    • kvittere for en uforskammethet med en ørefik;
    • hun kvitterte for applausen med et ekstranummer

Faste uttrykk

  • kvittere ut
    • få levert mot kvittering
      • kvittere ut en sending på postkonteret
    • gjøre seg ferdig med
      • regjeringen skulle kvittere ut en løsning
Artikkelside

kinnhest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kinnhestr

Betydning og bruk

slag på kinnet;
ørefik
Artikkelside

kilevink

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lemja ‘slå’, trolig av kinnlem ‘kinnslag’

Betydning og bruk

Eksempel
  • få seg en kilevink
Artikkelside

en varm vaffel

Betydning og bruk

en ørefik;
Se: vaffel
Artikkelside

vaffel 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk egentlig ‘stor hengende munn’

Faste uttrykk

  • en varm vaffel
    en ørefik
Artikkelside

vafling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ørefik, vaffel (2
Artikkelside

sansekake

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

fik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ørefik

Betydning og bruk

slag eller dask på øret eller kinnet;
Eksempel
  • gi noen en fik i ansiktet
Artikkelside