Artikkelside

Bokmålsordboka

kilevink

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en kilevink	kilevinken	kilevinker	kilevinkene

Opphav

jamfør norrønt lemja ‘slå’, trolig av kinnlem ‘kinnslag’

Betydning og bruk

ørefik, lusing

Eksempel

få seg en kilevink