Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ærverdig

adjektiv

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

verdig eller respektinngytende på grunn av høy alder, høy stand eller kvalitet

Eksempel

en ærverdig gammel herre;
en ærverdig middelalderkirke

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Betydning og bruk

stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til det jødiske folk
Eksempel
- patriarkene Abraham, Isak og Jakob
overhode i den ortodokse kirken;
ærestittel for enkelte katolske biskoper
Eksempel
- patriarken av Konstantinopel;
- patriarken i Moskva
ærverdig og myndig gammel mann (som blir oppfattet som overhode i sin familie eller slekt)

patina

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘belegg’; fra latin ‘skål, fat’

Betydning og bruk

grønnlig belegg som med tiden dannes på overflaten av gjenstander av kobber og bronse
etterligning av patina (1), dannet ved patinering
gammelt, ærverdig preg
Eksempel
- alderens patina

herskapsbolig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

herskapelig bolig

Eksempel

en gammel, ærverdig herskapsbolig

ærverdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være ærverdig

venerabel

adjektiv

Opphav

fra latin av venerari ‘å ære’

Betydning og bruk

nå sjelden: ærverdig