Bokmålsordboka
ærverdighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ærverdighet | ærverdigheten | ærverdigheter | ærverdighetene |
| hunkjønn | ei/en ærverdighet | ærverdigheta | ||
Betydning og bruk
det å være ærverdig