Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ærekrenkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mest i jus: straffbar handling som krenker en persons æresfølelse eller alminnelige omdømme;

injurie

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘urett, fornærmelse’

Betydning og bruk

ærekrenke

verb

Betydning og bruk

tilføye ærekrenkelse, utsette for utilbørlig behandling eller omtale, for eksempel i form av injurier

ærekrenking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mest i jus: straffbar handling som krenker en persons æresfølelse eller alminnelige omdømme;

nid

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt níð ‘hån, forhånelse’; i betydningen ‘ærekrenkelse’ av tysk Neid

Betydning og bruk

særlig om norrøne forhold: hån, spott (1, ærekrenkelse
Eksempel
- Egils nid mot kong Eirik
fiendskap, hat, misunnelse
Eksempel
- være fylt av hat og nid